Carl Dahl:
Våren 2023 startet det opp et lokalt kulturhistorisk prosjekt på Haugalandet som tar sikte på å kartlegge livet til rederen, skipperen og bedehusforkjemperen Carl Dahl fra Flekkefjord.
Prosjektet har fått navnet; Munkajord-prosjektet. Det etterstrebes samtidig å utvikle en genealogisk oversikt over Dahl-slekta og noen av dets sidegrener. Prosjektet ledes av John Arild Arnø og Rune Karlsen, begge etterkommere etter Carl Dahl.
Reder og seilskuteskipper Carl Andersen Dahl (1839- 1897)
Carl var født i Flekkefjord i 1839. Han flyttet i 1841 med foreldre og søsken til Stavanger. Flekkefjord var en kystby som var svært sentral i sildefisket tidlig på 1800-tallet. I dag vet man at silda vandret nordover langs kysten av Norge fra midten av 1800-tallet, bort fra områdene rundt Flekkefjord, noe som kan ha ført til færre muligheter på arbeidsmarkedet i regionen.
Foreldre til Carl Dahl var skomakermester Anders Olsen Dahl og Anne Kathrine Karlsdatter fra Flekkefjord. Carl ble konfirmert i Stavanger domkirke 10. april 1853. Han gikk som barn på skole i Stavanger hos kvekeren Asbjørn Kloster. Allerede i ung alder begynte Carl på styrmannsskolen i Stavanger. Den 26. mars 1858 tok han styrmannseksamen.
Det var nok ikke helt tilfeldig at det var sjøen som skulle bli arbeidsplass for Carl. Flere av forfedrene hans var skippere som gikk i Østersjø-fart, da hovedsakelig med transport av trelast. Den kanskje største enkeltforklaringen på hvorfor Carl utdannet seg både til styrmann og skipper, ligger kanskje i bortfallet av Navigasjonsakten i 1849. Dette var en engelsk sjøfartslov som tilsa at handel med engelske kolonier kun skulle forbeholdes engelske skip. Bortfallet av denne loven fikk stor betydning for utviklingen av norsk skipsfart, både for transport og bygging av skip. Stavanger var en av de sentrale regionene i Norge for blant annet Ostindia-farten.
Carl Dahl kom etter hvert til Veavågen i Karmøy kommune for å jobbe for David Davidsen, som sammen med flere andre i bygda var partnere i skutene til skipsreder Berner i Stavanger. Carl fikk innledningsvis jobb som styrmann i starten av karrieren og bosatte seg etterhvert permanent i Veavågen, men hadde gjennom hele yrkeskarrieren kontakt med samarbeidspartnere i Stavanger. Han var også delaktig i snuoperasjonen som Flekkefjord iverksatte da silda uteble. I Flekkefjord satset de tungt på import av dyrehuder til fremstilling av lærprodukter. Carl var sentral i frakten av huder til Flekkefjord.
Som 28 år gammel styrmann fremstilte Carl Dahl seg i 1867 for byfogd og magistrat Halvor Olaus Christensen (1880–1891) i Stavanger for å få borgerbrev som skipper. Det var i stor grad Sør-Amerika, Ostindia og Kina som ble destinasjonene han reiste til. Carl Dahl var bla. skipper på seilskutene: Thirza, Torfæus, Mentor og Suez m.fl. (Seilskipene vil etterhvert bli presentert i egne artikler).
På sine mange reiser sørget Carl for å bytte til seg flere eksotiske artefakter og biologiske eksemplarer som han donerte til museet i Stavanger. Museet mottok og katalogførte over tusen forskjellige gjenstander. Noen av disse gjenstandene ble også sendt til andre museum i Norge. Dessverre finnes ikke denne katalogoversikten lenger, men andre kilder lister opp noen av artefaktene som ble donert til ulike museum, mer om dette kommer i senere artikler.
I «Iagttagelser og reiseerindringer paa en reise til Molukkerne«, som Carl forfattet i 1880-årene, på en reise til Ostindia med bark Torfæus, får vi et unikt innblikk i livet til til skipperen. I de mange kildene som til nå er studert, levnes det liten tvil. Carl Dahl var opptatt av sine medmennesker. Han hadde et stort engasjement for sjøfolkenes ve og vel. I hvert eneste telegram han sendt hjem, enten det var på utadgående eller hjemadgående kurs, sørget han alltid for å avslutte telegrammene med «Alt vel, ombord«. Det var ikke uten grunn at dette ble formidlet i telegrammene. Sjøtransport var et ekstremt farlig yrke på 1800-tallet. Telegrammene ble blant annet publisert i lokalaviser, noe som også førte til at familiene til sjøfolkene ombord sannsynligvis ble beroliget. Man kan nesten kalle avslutningene på telegrammene for signaturen til Carl Dahl. Han var svært konsekvent med å avslutte alle telegram på denne måten.
Carl var også en svært religiøs og rettskaffen mann, og var en av pådriverne, også økonomisk, for at bedehusmiljøene i Veavågen og Utsira vokste seg sterkt i siste halvdel av 1800-tallet. Presten og politikeren Lars Oftedal fra Stavanger og Carl Dahl utviklet et nært vennskap over årene med fundament i en sterk religiøs tro, samt at de begge var pådrivere for å starte opp lokale bedehusmiljø på Vestlandet. Carl samarbeidet også med Misjonsmenigheten i Stavanger, som hadde et program «for trengende sjøgutter». Flere sjøgutter fikk gjennom årene være med på seilskipene til Carl Dahl for å skaffe seg et levebrød.
Carl Dahl giftet seg i 1867 med Marta Cristine Davidsdatter. De fikk flere barn og har stor nålevende etterslekt på Haugalandet. Carl Dahl døde i Veavågen i 1897 og ble gravlagt på Åkra gamle kirkegård.