Brigg Mentor

De påfølgende dagene passerte Mentor blant annet Rumø-fyr, Dommersnes-fyrskip og Hoborgs-fyr. Onsdag 29. aug. ble det loggført lite vind og ingen styring. Kl. 11.00 samme dag passertes Ølands-fyrtårn.

Mentor gikk først innom København den 3. sept. 1866 for å proviantere. Dybden var 30 fot vann målt med kjetting. Provianteringen på Mentor var det kapteinen som hadde ansvaret for. Én mann ble satt som vakt på skipet. Lørdag 1. sep. kl. 15.00 lettet de anker og satte seil i retning Helsingør. Vindstyrken var av flau bris styrke. Det loggførtes også nordgående strøm.

Onsdag 5. september logges det høy sjøgang og stiv kuling. Det logges deretter at de «styrede for landkjenning». De gikk til Kleven i Mandal.

Torsdag 6. sep. fikk de los om bord. De ble ikke loggført noe annet enn at de drev med skipsarbeid ombord de påfølgende dagene. Mandag 10. sep. lettet de anker og satte seil igjen. Loggen viser til vindstyrke av stiv kuling.

Torsdag 13. sep. kl. 09.00 ble Mentor «praiet» av en båt fra det som mest sannsynlig var Shields i England. Båten ble loggført som en «Trekker båt» Det har ikke lyktes å finne ut av hva en «Trekker- båt» var, men antakelig en eller annen variant av slepe- eller taubåt. Det var ellers vanlig praksis å praie eller å bli praiet på sjøen. En slik praksis sørget for at informasjon og ordrer fra rederier kunne utveksles, eller at skipene kunne assistere hverandre. Dette kunne være alt fra assistanse ved sykdom, til proviant, osv. Fredag 14. sep. passertes Flanborg-Head.

Mandag 17. sep. ankom Mentor Grimsby Red om morgenen. De fikk hjelp av dampskip til å komme på plass i dokken. De fortøyde skipet i påler, og gjorde skipet klar til lossing. Lossingen av dekkslasten var unnagjort torsdag 20. sep. De fortsatte resten av lossingen neste dag etter at mannskapet hadde blitt vekket kl. 04.30. De hadde etter all sannsynlighet også trelast i lasterommet som skulle losses.

Torsdag 27. sep. fikk de hjelp av dampskip og los til å legge til ved kullplassen i Grimsby for lasting av ny last. Fredag 5. okt. startet de å laste inn stenkullet som skulle til Messina i Italia.

Om natta Lørdag 6. okt. kl. 04.00, ble det loggført at to menn hadde rømt fra Mentor. Kapteinen dro i land og anmeldte rømningen til politiet. Slike rømninger kunne gi svært strenge straffer for mannskapet. Mentor fikk fylt på vann ombord. Det var vanlig å fylle på 8 tonn med vann. Det ble også skrubbet rent. Loggen viser ikke til noen ny informasjon om de to mennene som rømte, men det må antas at kapteinen hadde fått påmønstret to nye gaster i Grimsby.

At livet som sjømann var hardt, er ikke vanskelig å forstå etter at loggen fra Mentor er blitt gjennomgått. Man var gjerne borte fra hjemmet i perioder på over ett år. Savnet etter nære og kjære kunne nok være en stor belastning for besetningen. Det vises til i litteraturen at man tidlig ble klar over at mannskapet på seilskutene måtte behandles på en god måte, slik at man eksempelvis unngikk rømninger, noe som ikke var uvanlig i seilskutetiden.

Det foreligger imidlertid ingen indikasjoner på at mannskapet på Mentor ikke ble behandlet godt. Det er heller ikke vanskelig å forstå at enkelte sjømenn ikke håndterte situasjonen på sjøen like godt. Det var hardt arbeid og lange dager. Skipsjournalen sier heller ingenting om hyren til mannskapet, men litteraturen viser til at den ikke var særlig god i perioden. Generelt kan man si at norske sjøfolk var billig arbeidskraft ift. eksempelvis engelske sjøfolk. I denne perioden var det heller ikke noen organisert arbeiderbevegelse, men i løpet av 1880 årene begynte man å se konturene av at sjømenn organiserte seg for å jobbe for bedre rettigheter på sjøen.

Mentor seilte ut med tidevannet fra Grimsby i England torsdag 11. okt. kl. 08.00. I skipsjournalen mangler det et bladark, og noe av informasjonen er dermed utilgjengelig. Det registreres i loggen til Mentor at de hadde observert Kaptein Trafalgar kl. 12.00 søndag den 28. okt. Det var kuling i starten av reisen, men gikk mer over til ulike former av bris når de passerte Gibraltar-fyr mandag den 29. okt. Tirsdag 30. okt. noteres det landkjenning i loggen, uten at skipsjournalen indikerer at så skjedde. Det ble også skrevet inn et navn i loggen som var «Børge C Baar», og som vi ikke vet noe mer om. Søndag 4. nov. passertes Godolar-fyr.

Etter passeringen av Gibraltar oppstår det flere perioder med lite vind. Det ble loggført flere lengre perioder med lite vind og «ingen styrning». Torsdag 15. nov. gikk de rundt Milazzo i Italia på vei inn mot Messina. De ankom Messina Red torsdag 15. nov. ved hjelp av los inn til «Kvarentine pladsen»

De hadde ankret opp på 60 favner kjetting. Igjen loggføres det at seilene ble tørket. Det ble rapportert at de skrubbet «indenbordes» hele dagen den 17. nov.  Tirsdag 20. nov. ble det notert noe i loggen om «klar Quarintine» Los kom ombord og de gikk til losseplassen med kullasten.

Det kan virke som det var en karantenetid på 5 dager for Mentor. Hvorfor skipet lå i karantene står det ingenting om i loggen. Om dette var vanlig praksis for alle skip, kun for Mentor eller skip fra spesielle destinasjoner, er det heller ikke opplyst om. Men basert på informasjonen nedenfor, kan man anta at karantenen gjaldt for alle utenlandske skip.

Det som er interessant, er at det i 1865 brøt ut en relativt kraftig kolera- pandemi som spredte seg svært hurtig globalt. Eksempelvis spredte koleraen seg fra Bombay til Paris på under et halvt år. Bruken av nye transportmidler som tog, og ikke minst hurtigere skip, førte til at pandemien spredte seg raskere enn ved tidligere pandemier.

Ordet karantene kommer av de italienske ordene «Quaranta giorni», som direkte oversatt betyr 40-dager. Karantene som begrep og virkemiddel oppstod første gang i Venezia, som var en travel handelsby på 1300- tallet. Ved Svartedødens utbrudd i 1347 ble det iverksatt en 40- dagers karantene av skip som kom fra fremmede havner, for slikt å prøve å kunne kontrollere pesten. Man hadde eksempelvis egne havner, hus og lasaretter utenfor selve byen som ivaretok mannskap og pasienter. I Messina ser det ut til at de hadde en egen oppankringsplass der mannskapet var isolert i 5 dager før de kunne gå til avlossingsplassen. Det ble ikke rapportert om Kolerasmitte om bord i Mentor.

Tirsdag den 4. des. rapporteres det at de er ferdig med å losse ut 237 1/2 tonn med kull. De skrubbet deretter dekket grundig før ny last ble tatt inn. Etter at avlossingen var ferdig, «trev de ankeret hjem», og ble lost til ny lasteplass. De lastet 25 tonn med svovel på skipet. De lastet deretter 3402 kister med frukt ombord. Det ble ikke loggført hvilken type frukt Mentor skulle frakte.

Mentor passerte Stromboli på vei ut fra Messina om lørdagen den 22. des. Samme dag passertes «Alicude» i øst (Alcudia i Spania). Igjen viser loggen til at det var lite vind. Torsdag 27. des. passerte de Carbernara-pynt.

Fredag 28. des. ble det notert i loggen «Ingen opgjør, Bestikket formedelet Landkjending» Slike innslag i loggen indikerte at de skulle gå i land, og denne gang i nærheten av stedene som het Bellavista og Carbernara, men loggen er uklar på om de faktisk gikk i land. Det ble notert «Kl. 12.00 middag Cafe Bellavista», så man kan kanskje anta at de faktisk gikk i land. Hva «Ingen opgjør» betyr må sannsynligvis henge sammen med at mannskapet ikke skulle få utbetalt hyre på dette tidspunktet. Kapteinen var nok ikke ukjent med at hyren og mannskapet raskt kunne forsvinne når gastene var i land, så kanskje dette var en bevisst og innarbeidet praksis fra både kaptein og rederi

Det var ikke noen innslag i loggen den 24. des, så det er ikke godt å vite hva de gjorde på Julaften. Kanskje besøket til Bellavista den 29. des. var en slags forsinket julefeiring? Det benyttes en del tid i området rundt Bellavista og Carbanara iht. loggen. Tirsdag 6. jan. 1867 loggførtes det at de enda befant seg i Carbernara-området, men loggen sier ingenting om at de verken var ankret opp eller gått i land. Etter siste dato ovenfor, så mangler det to hele ark i skipsjournalen, så noe informasjon har dessverre gått tapt.

Skipsjournalen viser ellers til at det ble benyttet «Chronometer Lengde» for å navigere og finne posisjonen på sjøen. Mandag 28. jan. 1867 passertes Port Pedro, og 30. jan. 1867 ble kaptein Carter observert i nordøstlig retning.

Fredag 1. feb. ankom de Gibraltar og de gikk inn i «baien» på 10 favner vann og ankret opp på 30 favner vann. Kapteinen gikk i land for å proviantere. De lastet deretter vann ombord i Mentor.

Onsdag den 6. feb. 1867, fikk de Madeira i sikte. Vinden var av bris styrke i flere dager. Underveis, fredag den 21. feb. ble de «praiet» av et fregattskip, en «Londonner» som kom fra Bombay. Fregattskipet hadde 12 dagers proviant igjen ombord. Skipet var bestemt for havnen «Havre de Grase» i Normandie, Frankrike.

Fredag 1. mar. begynte vinden endelig å ta seg litt opp igjen for Mentor. Det hadde vært stille i svært lang tid, og de hadde hatt dårlig fremdrift og styring. Søndag 17. mar. 1867. ble det rapportert om høy sjø og voldsom slingring. Det var tiltagende storm, tykk luft og regn. Lørdag 23. mar. loggførtes det sterk storm. Mentor fikk en «braadsø» som tok bort en del av storluken. De fikk deretter nok en brottsjø som slo innover skipet, og de tok inn en del sjøvann. Skipet og lasten ble sikret. Vinden minket til kuling styrke den 31. mar. 1867. Tirsdag 2. apr. loggførtes det «Intet oppgjør, formedelet landlov»

Mentor registreres fremkommet New York Red torsdag 4. apr. 1867. De registrerte ellers at lasten ble fortollet den 4. apr. De losset ut 1500 kilo frukt lørdag 6. apr. og svovelet ble losset ut tirsdag 9. april. Loggen viser til at det var 3402 kister med frukt ombord.

Torsdag 11. apr. startet lastingen av oljen, og Mentor var ferdiglastet lørdag. 13. apr. Onsdag 17. apr. ble skipet skrubbet. Mentor ble landliggende i totalt 14 dager i New York.

Mentor ble lastet med 1000 fat olje i New York. De fikk også lastet inn 8 tonn med vann til reisen. Loggen nevner avgang til Europa og Kronstad. De fikk igjen hilsen fra medeier Andreas Hansen på telegram. Det hadde vært en lang reise for Mentor til New York, og Hansen ville vel forsikre seg om at det gikk bra med både last og mannskap. Det nevnes at lasten ble plassert «Bagbord». Dekket ble klargjort og klyverbommen ble rigget. De fikk hjelp av dampskip som bugserede fartøyet ut «Nord River». Losen hjalp skipet ut til Sandy Hoks-fyr. Det var klar luft og frisk bris da de satte seil.

Onsdag 1. mai 1867 var det kuling og det loggførtes at de «satte 2 ribbede og 6 tau bramseil» Torsdag 16. mai var det frisk kuling, og de satte «fulde merseil og bramseil» Kl. 13.00. kl. 15.00 satte de «fulde underseil».

I skipsjournalen ble det konstant loggført vær- og vindforhold gjennom dagene, samt posisjonene de befant seg på ved på de ulike reisene. Det loggførtes også informasjon om hvilke seil som ble benyttet på Mentor under ulike vindforhold. Den informasjonen er stort sett ikke tatt med her, men for interesserte lesere kan denne informasjonen finnes ved å gå til den tidligere nevnte digitaliserte utgaven av skipsjournalen hos Digitalarkivet.

Underveis på reisen ble det skrevet noe mellom linjene i loggen som kan være litt vanskelig å lese, og som er tolket etter beste evne. Carl Dahl forfattet et gudedikt mellom linjene i loggen:

«Lov og tak af evig ære ske den guds enborne søn som en stjernes velde være komen ud af Davids kjøn, jøde Gesus seer du mig at jeg vandrer rættelig og alene, søker freeder og i den ser mye gleeder. Lad mig aldrig dig forsage, amen. Klara af koma mig skal i denne werden. Plage, men al den dag. Høysettelig elsker dig in til min død og gav lidelser al min nød»

Mandag 27. mai 1867. Innføring i loggen sier «Intet oppgjør formedelet landkjenning» Det oppgis at de hadde ankret opp på Københavns ytre bed på 30 favner kjetting. Loggen indikerer at kapteinen var gått i land. Fredag 31. mai tilbrakte de i København. Søndag 2. juni satte de seil igjen mot Kronstad i tykk tåke.

Tirsdag 11. jun. var Mentor ankommet Kronstad, de fikk los om bord og hjelp av dampskip til å komme på plass. Tollen kom også ombord. Onsdag 12. jun. ble det jobbet med å male utenbords. Mandag 17. jun. 1867 begynte lossingen av 1000 fat olje. De fikk ikke ny last i Kronstad.

Tirsdag 18. jun. la de til ved ballastkaien i Kronstad og tok inn sten som ballast. Onsdag 19. jun. ble det utført forskjellig skipsarbeid, som å «laksalve rig» og annet forfallent arbeid. De satte seil mot St. Petersburg 18. jun. og ble loggført ankommet St. Petersburg den 22. jun. 1867 der de skulle laste inn lim på Mentor. Det var 2320 bunter, eller 105 ½ tonn med lim. De var ferdige med innlastingen av limet lørdag 6. jul. 1867.

Mentor fikk lastet inn Lim som last i St. Petersburg. De befant seg i nærheten av Ørrebro de påfølgende dagene. De rapporterte at de hadde begynte å reparere skaden de fikk på storluken på overfarten fra New York til Kronstad. Det ble benyttet doble presenninger for å reparere og skalke lukene. De hadde også fått fylt på noe ukjent ballast i St. Petersburg. Fredag 12 jul. var de på vei forbi Sommersø-fyr.

Mandag den 15. jul. passerte de Hoborgs- fyrtårn. Det var tett tåke og lite vind. Fredag 19. jul. passerte de Møen-fyr. Mentor ankret opp på Københavns ytre bed fredag 19. jul. på 30 favner vann. Kapteinen gikk i land. Mandag 22. juni satte de igjen seil fra København.

Torsdag 1. august 1867 rapporteres det i loggen om «intet oppgjør- formedelet landkjenning»

Mentor passerte Ekland-Møy søndag 3. aug. 1867. De ankret opp i Methil den 3. aug. og losset skipet for lim mandag den 4. aug. Søndagen ble som vanlig holdt hellig. Onsdag den 14. aug. lastet de skipet med ny last. De gikk inn til lasteplassen ved høyvann. De lastet opp skipet med stenkull. De skulle nå avgå til Kopervik. De satte seil lørdag 17. aug.

Mentor var lastet med steinkull. Tirsdag 20 aug. styrte de inn Skudenesfjorden og passerte Hvittingsø. De fikk los ombord og høyvannet holdt seg helt til kl. 15.00 om ettermiddagen. De lå til kai i Kopervik kl. 16.00.

Mentor forflyttet seg etter hvert fra Kopervik til Stavanger. Det ble skrevet i loggen av Carl Dahl «Herren være, Lov og takk! For en lykkelig og fullendt reise» De hadde vært til sjøs i over ett år, så det var nok godt å være kommet hjem. Carl Dahl signerte også under som styrmann. Kaptein Elias Nielsen ble nå avløst som skipper av kaptein Carl Dahl.

Nå blir det et opphold i loggboka, så det er rimelig å anta at besetningen hadde fri i en lengre periode på omtrent 4 måneder. Om en annen besetning gikk på, vites ikke. Skipper og styrmannsrullen indikerer at Carl Dahl nå var ferdigutdannet skipper, og var ferdig med pålagt fartstid.

Lasten Mentor førte denne gang var vin. Det er ikke så mange interessante innslag i loggen, men så var det sannsynligvis heller ikke så mange faste holdepunkter å loggføre på krysningen over Atlanterhavet fra Spania til Brasil. Etter 31 dager til sjøs, den 8. jul. 1868, ble Mentor praiet av en amerikansk fullbrigg ved navn «Panama» fra New York. Panama hadde vært på reise i 44 dager. Mentor hadde vært til sjøs i 31 dager. Etter at Mentor hadde vært til sjøs i 48 dager, var de kommet frem til Rio Janeiro i Brasil. Lørdag den 27. jul. 1868 hadde de ankret opp i Rio Janeiro. De lastet ut vin over flere dager.

Mandag den 31. aug. – torsdag 3. sep. 1868, ble fartøyet malt utenbords. Torsdag 10. sep. kom det en kraftig vindbyge som førte til at fartøyet drev noe av gårde, men ikke verre enn at de raskt fikk korrigert problemet. De hadde også satt av to mann på land for å forsterke fortøyningene. Lasten som Mentor skulle føre til England, var kaffé. Det nevnes ingenting i loggen over når lastingen begynte.

Mentor losset sannsynligvis ikke ut hele kaffé-lasten i Falmouth. De hadde med seg en kaffé-last som skulle til Antwerpen i Belgia. Den 2. des 1868 drev de og losset i Antwerpen. De fikk los ombord og hjelp av dampskip til å komme på plass. Tirsdag den 10. des. ble det rapportert i loggen at kokken var blitt syk og måtte tilbringe tid på lasarettet. Mentor fikk proviant og vann ombord i Antwerpen. Det vises også til at de hadde hatt både to og tre sjauere fra land som hjalp til med lossing. De lastet også ballast ombord tirsdag den 15. des. 1868. De fikk ingen ny last i Antwerpen.

Den 20 des. var det tykk tåke i Antwerpen. Det ble innført i loggen at «fartøyet ligger i påvente av ordre» De prøvde sannsynligvis å få en ny last. Det vises ellers til at julen med juledagene ble holdt hellig. På Nyttårsaften lå de i tørrdokk. De benyttet muligheten til å få gjort noe skipsarbeid ombord i Mentor mens de ventet på muligheten for ny last. Fredag den 8. jan. 1869 fikk de fylt på med vann og proviant ombord i Mentor. De gjorde skipet klart til å seile. De skulle avgå fra Antwerpen til St. Ubes for å hente salt som skulle fraktes til Rio Grande i Brasil.

Mentor hadde ikke lyktes med å få ny last ombord i Antwerpen, kun ballast, uten at det ble loggført hvilken type ballast dette var. Normalt ble det benyttet sten, jord eller vann som ballast for å stabilisere skipet uten last ombord. Lørdag 31. jan. 1869 holdt de på med å laste salt ombord i Mentor. De lastet 280 Mori med salt. «Mori» kan være en eller annen måleenhet på mengden salt. Det finnes imidlertid salt som også kalles for «Mori- salt» i Japan. Hva «Mori» betyr i denne sammenheng, er usikkert.

Mentor var nå lastet med salt. Etter 35 dager til sjøs ble de praiet av skipet «Ponfaeola» som hadde vært til sjøs i 65 dager. Ponfaeola var på vei til Kina. Etter 51 dager til sjøs ankom Mentor Rio Grande i apr. 1869. De slet i begynnelsen med å få lagt til i havna i Rio Grande pga. sterke vinder. Det var i området «Cupa» de skulle ankre opp. Det ble loggført frisk kuling i området. Mandag den 5. apr. lårte de ut storbåten, og etter at skipet var fortøyd, ble kapteinen satt i land.

12. apr. begynte de å losse saltlasten. De losset de påfølgende dagene 400, 1025, 575, 885, 615, 570, 650, 240, 400 «Alqueras», som er et portugisisk ord for måleenheten «Skjepper». Skjeppe er et gammelt hulmål for tørre varer. En skjeppe omregnet til liter var 17,4 liter.

De var ferdig med lossingen av saltlasten torsdag 22. apr. 1869. Samme dag som lossingen var ferdig, ble det oppmålt 500 alqueras salt som skulle benyttes ombord til neste last, som var hudlast. Saltet skulle benyttes til å smøre hudene som de lastet ombord i Rio Grande. Saltet ville sørge for at de råe hudene ikke ville råtne. Omtrent 300 Alqueras skulle også lagres i storluken.

De hadde også fått gjort rent både uten- og innenbords, og klargjort skipet for lasten. Seilene var tørket. Fredag 23. apr. ble dagen holdt hellig, det var Langfredag. Nedenfor er det tatt med all lasting av huder og horn som ble registrert. Dette er gjort for å vise omstendighetene rundt lasteprosessen.

De lastet i løpet av lørdag den 24. apr. totalt 7600 stk. horn og 500 huder for deretter å spyle dekket. Mandag 26. apr. lastet de ombord nye 397 huder og 2400 horn. Det ble også utført repsarbeid ombord i fartøyet. Tirsdag lastet de inn nye 700 huder, deretter 305 huder på samme dag. Tirsdag den 27. apr. lastet de inn nye 396 huder og 2000 horn. Fredag 30. april lastet de 420 huder. Lørdagen lastet de 448 huder. Mandag den 3. mai lastet de 600 huder. Onsdag 5. mai fikk de inn 421 huder, samt 150 Alqueras salt. Man kan anta at lasten av huder ble større enn det man hadde forutsett i starten, og at man dermed hadde behov for mer salt til hudlasten. Torsdag den 5. mai meldes det om nok en helligdag. Dette var Skjærtorsdag. Onsdag den 12. mai lastet de inn nye 500 huder. Torsdag 13. mai lastet de inn 419 huder. Lørdag 15. mai lastet de inn 100 huder.

De lastet inn huder i en periode på rundt 3 uker. Skipet var dyptgående 11 engelske fot. Kapteinen oppsummerte lasten til å bestå av totalt 6709 huder og 13000 horn.

Torsdag 29. april 1869. Klokken 09.00 ble det notert at dagen i forveien hadde kokken gått i land med kapteinen for å innlegges på hospitalet, noe som ikke skjedde. Kokken ble pålagt av kapteinen å gå ombord i skuta igjen, men valgte å bli i land uten tillatelse frem til kl. 22.00. om kvelden, da innfant han seg ombord igjen. Kokken ble spurt om han var villig til å gå i arbeid og oppfylle pliktene sine. Han svarte at «han var syk og ikke kunne etterkomme det forlangte». Noen dager senere var kokken i arbeid igjen.

Mandag den 17. mai 1869 kom 6 «gaster om bord og utøvede woldsgjerninger, som medfølgende Capi bedt vil utvises». Sannsynligvis var «Capi» lokalt politi som utviste gastene. Oversettelser av ordet Capi på ulike latinske språk viser til betydningen «sjef, overhode, etc.» Det vites ikke hvilke voldshandlinger det dreide seg om, og heller ikke hvor gastene eventuelt ble utvist fra.

Onsdag den 19. mai, om morgenen, ble det loggført at kokken hadde rømt fra Mentor. I skipsjournalen nevnes han med navnet, John Johansen. Rømningen ble anmeldt til den lokale konsulen og det ble bedt om bistand til å lete etter kokken. Styrmannen ble også i land i Rio Grande uten å ha avmønstret. Carl Dahl fikk imidlertid tak i en annen styrmann i området. Det nevnes ingenting i loggen om de fikk fatt i ny kokk. Den samme dagen som de skulle sette seil, ble skipet stående i løs sand. Torsdag 20. mai prøvde de fremdeles å komme løs fra sandbanken, uten å lykkes. Fredag den 21. mai fikk de hjelp av dampskip til å bli dratt av sandbanken. Skipet støtte to ganger i bunnen på vei ut av havnen, men det ble ikke oppdaget verken skade eller lekkasje etter sammenstøtene.

Mentor var blitt lastet med totalt 6709 huder og 13000 horn. Loggen viser ikke til informasjon om hvilken type dyr hudene og hornene stammet fra. Fredag 21. mai satte Mentor seil.

Import av huder ble etter hvert viktig i omstillingsprosessen til Flekkefjord etter at silda uteble fra nærområdene. Carl Dahl fraktet gjennom årenes løp flere hudlaster til Flekkefjord. Leseren kan få mer bakgrunnsinformasjon om dette i boka «Flekkefjord. Fra sild til sålelær».

Mentor transporterte huder og horn til England. Det ble loggført at de saltet huder ombord på reisen til Falmouth. Det loggførtes også at det var mye slingring i fartøyet i starten av reisen. Mentor hadde vindstyrke fra frisk bris til stiv kuling på resten av reisen. Etter 16 dager til sjøs, ble de praiet av «Lyder Sagen» av Bergen. Kaptein Bing var på vei fra Buenos Aires i Argentina til Antwerpen i Belgia.

Seilasen til Mentor varte i totalt 64 dager. De ble også praiet på dag 59, den 19. jul av galeas Kvik fra Stavanger, og fikk beskjed om at de ville motta nye ordrer når de var kommet frem til i Falmouth i England. De ankom Falmouth lørdag 24. jul. 1869. Mentor gikk deretter fra Falmouth til Havre i Normandie, Frankrike. Det ble skrevet lite i loggen om selve lossingen av huder og horn i Falmouth.

I august 1869 gikk Mentor med ballast til Portugal. Det ble ikke loggført hvilken ballast det var. Det mangler ellers to sider fra loggen når de lå til havn i Le Havre, men loggen indikerer at Mentor befant seg i St. Ubes i Portugal i begynnelsen av sep. 1869.

Omtrent fredag 6. sep. 1869 var Mentor seilklar, og været var bra. De hadde proviantert. Skipet var lastet med salt, og stakk dyptgående 11 engelske fot. Det siste innslaget i loggen var 17. sep. 1869. Loggboka var nå full.